Valg 2017: prioriteringer og hjertesaker.

Viktig for meg: klimapolitikk, økt matsikkerhet, få bukt med antibiotikaresistens, psykiatri, eldreomsorg, at Norge melder seg ut av NATO, stans av våpensalg til Saudi-Arabia m.fl, å ikke dilte etter stormaktene (USA, Russland, Kina, Saudi-Arabia o.l), atomvåpenforbud, moderne seksualundervisning hvor samtykke/grensesetting, følelsesliv, kjønnsidentitet og LHBT-kompetanse står sentralt, fokus på og et oppgjør med æreskultur, religiøs fundamentalisme, regressive krefter og sosial kontroll, opprustning av forsvaret, en nordisk forsvarsallianse, nei til KRLE, en human og forsvarlig/målrettet innvandring- og integreringspolitikk, satsing på krisemottak og rusomsorg, delt foreldreansvar, gratis prevensjon, karakterfri skole, dyrevelferd.

Og med det sier jeg: Bruk stemmeretten din og godt valg.

Konklusjon: Heller mest mot SV, men utelukker ikke MDG og Rødt. 

Psykisk helse, holdningsarbeid og folkeskikk.

Anbefaler dette innlegget her: http://www.aftenposten.no/meninger/Vi-kan-alle-prove-a-vare-litt-mindre-drittsekk-mot-dem-som-er-psykisk-syke--Tegnehanne-54203b.html



 

Avsluttende kommentar fra meg:

Dette her er viktig, folkens! Jeg har ikke vært deprimert på flere år, men har tidligere erfart moderat og alvorlig depresjon - samt invalidiserende og sterk sosial angst fra barneskolen til videregående skole. Jeg har det bedre i dag og er ikke så plaget som jeg var før. Livet mitt er ikke lenger et uendelig mørke og en lang liste med angstsymptomer. På det verste opplever jeg dårlige dager eller tomme uker, og det kan ikke sammenlignes med noe så omfattende som intens angst og klinisk depresjon. Det krevde styrke, tid og energi å ta imot hjelp. Eksponeringsterapi og kognitiv terapi har fungert for min del. Jeg har blitt tatt godt vare på av helsesektoren og psykiatrien. Ord som depresjon og angst rommer så mye, så disse ordene bør ikke misbrukes og være en del av vårt hverdagslige vokabular, om du spør meg. De som ikke har vært der selv og bagatelliserer psykiske lidelser gjør stor skade mot de der ute som virkelig sliter. Fordommer og uvitenhet kommer vi ikke langt med her i samfunnet. Jeg vet godt forskjellen på dårlige dager og vanskelige uker kontra depresjon som involverer utmattelse, isolasjon, skam, skyldfølelse, selvmordstanker med mer til. Menneskets følelsesregister er bredt og psykologi er ingen eksakt vitenskap. Dermed er det også på sin plass å være kritisk til sykeliggjøringen av normale reaksjoner hos oss mennesker.

 

Selvvalgt eksamen. Ja eller nei? For eller mot?



 

Kommentaren under er ment som respons til dette innlegget her: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Matte_-norsk-eller-engelsk-Hver-elev-burde-fa-velge-eksamensfag-selv--Maria-Solheim-621466b.html

Jeg synes ikke at argumentene for selvvalgt eksamen holder mål, så der har du meg. Nr. 1: Som du skriver i innlegget velger de færreste å gå opp i norsk. Hva blir resultatet? Jo, skeivfordeling. Se for deg at 10 elever går opp i norsk og 30 stk i engelsk. Er det rettferdig ovenfor lærerne der ute? Skal noen av lærerne ta på seg ekstraarbeid, mener du? Nr. 2: Eksamen skal være utfordrende og hensikten med å gå på skole, er å lære, vokse som menneske og ta til deg og være kritisk til informasjon. Nr. 3: Du har flere der ute som står i fare for å få stryk i fag de ikke mestrer, og da kan eksamen være en gyllen sjanse til å berge året og kjempe seg til en ståkarakter. Kanskje du vil overraske deg selv? Tenk om hardt arbeid gir deg en 3'er eller 4'er? Hvor herlig hadde det ikke vært å slippe å måtte gå opp til privatisteksamen eller ta igjen ett fag? Nr. 4: Alt koker ikke ned til flaks eller tilfeldigheter her i verden. Vi har noe som heter for hardt arbeid, styrker og svakheter og ulike forutsetninger. Nr. 5: Så vidt jeg vet viser vitnemålet ditt karakterene dine i alle fagene du har i løpet av året. Både skriftlig og muntlig. Også de du gjør det sterkest i. En arbeidsgiver og/eller lærer vil ut fra dette se hvor du ligger an i de ulike fagene og bli klokere på hvilke svakheter og styrker du bærer med deg.

 

 

Hva mener du? Hvilke argumenter har du for eller mot selvvalgt eksamen? 

Til alle kinky folk.

 Her har du flere bilder som du kan bryne deg på. God fornøyelse.

 

 













 

På tide å tømme kjøleskapet...

Dette har jeg funnet i kjøleskapet og kjøkkenskapene: egg, cottage cheese, hummus, soyafettuccine, chiafrø, lasagneplater, byggryn og vegetarburger-mix. Ukens meny basert på ulike råvarer som jeg har tilgjengelig pr. dags dato...

Mandag: Fiskegrateng.

Tirsdag: http://www.kriweb.no/2016/10/10/byggrynsgrot-2/

Onsdag: http://www.kriweb.no/2016/09/12/kremet-tomatsuppe-med-egg/

Torsdag: http://www.lindastuhaug.no/2014/06/23/smakfull-lunsjsalat-mandagstips/

Fredag: http://julierafoss.com/?p=10000

Lørdag: http://greenbonanza.com/2015/08/09/lasagne-med-paprikasaus-og-fetaost/

Søndag: http://www.veganmisjonen.com/2014/09/oppskrift-soyanese-vegansk-bolognese.html

 

 

Miljøvennlig livsstil i praksis.

Er du opptatt av å leve mest mulig bærekraftig? Vil du gjøre en innsats for kloden? Fortvil ikke, for jeg har flere gjennomførbare tips til deg der ute. 




Til lesehesten: Invester i et lesebrett eller lån bøker fra biblioteket eller kjente. 

Til den aktive: Tilbring tid utendørs. Lær mer om og bruk naturen. Gå til fots og bruk sykkel om du har det. Benytt deg av tog og buss dersom du har tilgang og økonomi til det.

Til den reiseglade: Hva med å feriere i Norge? Har du utforsket fylket ditt i stor nok grad? Hvilke byer, steder og attraksjoner interesserer deg? Er du på jakt etter naturopplevelser, kulturelle opplevelser, uteliv eller noe helt annet? Et tips: Om du er glad i natur anbefaler jeg deg å ta turen innom Lofoten og Molde. Det kan være dyrt, men det er absolutt overkommelig. Nye eventyr er bare flott, og det er bra å utvide horisonten ens, bryte med daglige rutiner og gjøre noe aktivt for seg selv (og andre).

Til materialisten: Invester i sosiale relasjoner, opplevelser og selvutvikling. Kjøp ting av bra kvalitet og med god holdbarhetsgaranti. Du har bare 1 liv og penger kan ikke gi deg absolutt alt - så som dyrebare livserfaringer. Tenk gjennom verdiene dine. Ikke ty til lommeboka og uansvarlig pengebruk hver gang du opplever nederlag eller et jag etter mer, mer og atter mer... 

Til hobbykoken: Støtt opp om lokale bønder og vær på utkikk etter kortreist mat. Se gjennom kjøleskapet og kjøkkenskapene, for deretter å planlegge en meny for hele uka. Ikke kast mat, da det er et stort problem internasjonalt. Spis opp restene dine. Bli kjent med det vegetariske kjøkken: belgfrukter, quinoa, chiafrø, soyaprodukter, frukt, grønnsaker og vegetariske produkter som soyamelk, quorn, Coop's vegetarprodukter og oumph. Heller ikke glem havre, byggryn/ris, hirse, bokhvete + ulike frø, kjerner og nøtter. Det er så mye godt som venter deg.

For mer inspirasjon: http://greenbonanza.com/http://mariasmat.blogspot.no/https://spiselandslaget.com/category/vegetar/

http://aichasmat.no/category/oppskrifter/vegetar/ og http://mewkid.net/category/oppskrifter/

Til den med grønne fingre og sans for håndarbeid: Dyrk grønnsaker og urter, reparer tingene dine, sy egne klær og gi folk hjemmelagde presanger (mat, diverse håndverk, klær, kort o.l).

Til den med hjerte for miljøvern: Skriv leserinnlegg om emner som opptar deg, meld deg inn i MDG, Venstre eller SV, engasjer deg i lokalsamfunnet ditt, vær et positivt eksempel og inspirere de rundt deg, bruk konsekvent handlenett, bli medlem av eller støtt Vegansamfunnet, ikke få barn (adopsjon og kunstig befruktning er en mulighet), tenk gjenbruk og si nei til reklame. 

 

 

Til SV: Ang. konferansen om sexkjøpsloven.

Har dere invitert sexarbeidere til konferansen? De har vel noe å komme med i debatten her? Hvorfor evt. utelates de?Det er lov til å selge sex, men ikke kjøpe sex her i Norge. Det gir ikke mening. Noe skurrer. Loven er altså ikke spesielt prinsippfast? 

Om SV ikke inviterer sexarbeidere til debatten... Vel, da er det flere perspektiv som ikke kommer frem. Og det er dårlig gjort. Og ikke et godt trekk. Det blir ikke nødvendigvis noen dialog eller en fruktbar debatt, og det hele kan resultere i et ekkokammer. Mangfoldelige meninger er bare bra, for det blir det diskusjoner av. 

Om depresjon og sensasjonelle overskrifter.


 

For noen måneder siden ble jeg oppmerksom på denne nyheten med en veldig sensasjonell overskrift: http://www.dagbladet.no/kultur/det-ma-vaere-lov-a-bli-deprimert-av-damene-pa-dette-bildet/64785132

Her har du min mening: Flere enn meg som blir provosert over at media og folk generelt sett misbruker ord som deprimert og depresjon? Legger du til ordet deprimert blir det jo så sensasjonelt, må vite... Det er mangetalls personer som lever med depresjon her og nå, og det dere gjør er å bagatellisere det og spøke med det - hvilket ikke er greit. Jeg skiller klart mellom dårlige dager/vanskelig uke o.l og depressive perioder. Jeg vet godt hva begge deler inneholder, da jeg sliter med gjentatte depressive perioder (de varer gjerne i flere uker eller måneder - høyst opptil 1 år og det tar veldig lang tid å komme seg ut av!), så jeg synes ikke noe om at folk kaster om seg ordet depresjon i hytt og pine eller bagatelliserer det hele, for virkeligheten til oss som lever med dette er at det går på helsa løs. Vi fungerer ikke. Og det står mellom liv og død. 

Her kommer jeg med noen klassikere fra uvitende og hensynsløse folk:

"Det er bare å ta seg sammen!"
"Du er så negativ! Det eneste du gjør er å klage!"
"Du ødelegger stemninga for alle oss andre."
"Jeg er skuffet over deg."
"Jeg skjønner ikke hvorfor du alltid skal sabotere for deg selv."
"Du tar ikke vare på deg selv."

Det er mange der ute som ikke forstår hvor mørk situasjonen ens er mens det står på som verst. De begriper ikke omfanget av det å være klinisk deprimert og ha tilbakevennende depresjoner. Noen kommentarer gjør stor skade. Av og til har jeg vært så forbanna og provosert over enkelte kommentarer og folk at jeg har hatt lyst til å slå de rett i ansiktet. 

Hos meg går det i mild/moderat sosial angst, mild/moderat/alvorlig depresjon... Det varierer. Mild grad er nok der mer eller mindre hele tida, mens de tyngre periodene kommer en utfor her og der, og de varer gjerne i mange måneder i strekk. Det er så utmattende. Har klart meg med kun to innleggelser så langt siden 17-års alderen, så det sier jeg meg fornøyd med. Kjenner til gjentatte depresjoner siden 17 års-alderen. Da jeg var rundt 16/17 startet det for fullt (moderat til alvorlig depresjon i typ mer enn 10 måneder i strekk...) Noe av det mest jævligste jeg har vært gjennom, men jeg kom meg ut av det. Er så vanskelig å være midt i det. En skal være forbanna stolt om en ikke gir opp tross massiv motgang og indre demoner, for det vitner faktisk om at en har en sterk psyke - tro det eller ei :) 

Jeg blir forbanna og såra når f.eks pappa eller noen andre kommer med "Det er bare å ta seg sammen! Slutt å være så negativ! Du ødelegger jo stemninga for alle oss andre..." Det i tillegg til masse kjeft fikk jeg etter meg da jeg var alvorlig deprimert, folkens. I tillegg til ydmykende kommentarer rundt egen selvdestruktiv oppførsel og all pessimismen som tøt ut av munnen på meg. De som ikke har vært der selv har ingen (!) som helst rett til å buse ut med sånne kommentarer. Dersom vedkommende visste at det tok meg over et år (!) å kjenne noen slags glede igjen og komme meg til hektene igjen... da hadde nok ikke han buset ut med så dømmende ord eller vist manglende forståelse for meg og min situasjon. Det er faktisk snakk om en biokjemisk feil, en er bare ikke til å kjenne igjen under slike perioder og mer enn som så - f.eks total utmattelse og mer til. En depresjon kan romme så mye. Har ikke mye til overs for så lite opplyste og støttende mennesker, altså.

 
 
 
Et passende sitat:  Depression is humiliating. It turns intelligent, kind people into zombies who can't wash a dish or change their socks. It affects the ability to think clearly, to feel anything, to ascribe value to your children, your lifelong passions, your relative good fortune. It scoops out your normal healthy ability to cope with bad days and bad news, and replaces it with an unrecognizable sludge that finds no pleasure, no delight, no point in anything outside of bed. You alienate your friends because you can't comport yourself socially, you risk your job because you can't concentrate, you live in moderate squalor because you have no energy to stand up, let alone take out the garbage. You become pathetic and you know it. And you have no capacity to stop the downward plunge. You have no perspective, no emotional reserves, no faith that it will get better. So you feel guilty and ashamed of your inability to deal with life like a regular human, which exacerbates the depression and the isolation.

Depression is humiliating.

If you've never been depressed, thank your lucky stars and back off the folks who take a pill so they can make eye contact with the grocery store cashier. No one on earth would choose the nightmare of depression over an averagely turbulent normal life.

It's not an incapacity to cope with day to day living in the modern world. It's an incapacity to function. At all. If you and your loved ones have been spared, every blessing to you. If depression has taken root in you or your loved ones, every blessing to you, too.

Depression is humiliating.

No one chooses it. No one deserves it. It runs in families, it ruins families. You cannot imagine what it takes to feign normalcy, to show up to work, to make a dentist appointment, to pay bills, to walk your dog, to return library books on time, to keep enough toilet paper on hand, when you are exerting most of your capacity on trying not to kill yourself. Depression is real. Just because you've never had it doesn't make it imaginary. Compassion is also real. And a depressed person may cling desperately to it until they are out of the woods and they may remember your compassion for the rest of their lives as a force greater than their depression. Have a heart. Judge not lest ye be judged.

 

 

 

 

 

 

Blått og rødt. Illustrerte kontraster.

Å promotere kildekritikk, refleksjon og nyanser synes jeg er viktig, så derfor deler jeg en liten sak med dere her på blogg.no. Jeg finner positive og negative vinklinger innen de ulike politiske temaene hos begge partene. Blått er ikke utelukkende positivt. Og Rødt er ikke utelukkende negativt. Det er viktig med perspektiv og nyanser. 

For mer informasjon: http://graphics.wsj.com/blue-feed-red-feed/

Egoisme: et nyansert perspektiv



 

Tidligere forbandt jeg ordet egoisme med at en bryr seg mest om seg og sitt og andre individer og alt annet kommer står nederst på lista. Egoet er i sentrum og høyt prioritert hos den enkelte. Også saker som krig, korrupsjon, løgn og destruksjon. Kort og godt: jeg svarmalte hele begrepet. Egoisme er ikke utelukkende negativt eller positivt - som så mye annet her i verden. Det er viktig å tenke nyanser og se hele fargespekteret. Egoisme ligger i bunn uansett hva vi tar oss til. Vi kommer ikke unna fakta. Egoisme kan være et element når det gjelder flere ulike negative saker, men dette er positivt ved egoisme: det sørger for at menneskearten overlever, det promoterer selvhevdelse og egenkjærlighet, det appellerer til overlevelsesinstinktet vårt, det er en helt essensiell del av det å være menneske og ivaretar ens egeninteresser. Man må ha en viss grad av egoisme for å i det hele tatt leve, om du spør meg, da for lite egoisme kan føre til selvdestruksjon, død og et meningsløst liv.

Balanse er et nøkkelord. For mye eller for lite kan velte hele lasset... For lite egoisme kan resultere i selvdestruksjon, selvutslettende atferd, frustrasjon og et meningsløst liv for den enkelte. For mye egoisme kan føre til korrupsjon, at ens handlinger går hardt utover andre individer, grådighet, lite ydmykhet, selvsentrerte folk, at fellesskapet rakner... Det kan vel også være et spørsmål om fellesskap og individ? Det er jo høyaktuelt her i vesten, om jeg kan si det slik. Ellers: Jeg tror at de der ute (garantert flere - hvis ikke mange) som ser på egoisme som utelukkende negativt ikke klarer å ha det godt med seg selv. I det minste er de nok splittet. Egoisme er en så integrert del av det å være menneske og er godt for litt av hvert: selvhevdelse, selvtillit, selvutvikling, en selv... De går glipp av flere muligheter, om du spør meg. Og de kan risikere å bukke under pga. selvutslettende og selvdestruktiv atferd og tankemønster.

Konklusjon: Spørsmålet bør ikke være rundt om man er en egoist eller ikke, men i hvor stor grad en er det og hva det har å si for vedkommende og de rundt en/samfunnet som helhet... For lite egoisme og individet faller sammen. For mye egoisme og samfunnet faller sammen. 

Hva tenker du om egoisme?

Når bloggere med substans forsvinner herfra...

Jeg må si jeg savner å lese Tanketromlings innlegg, å få et større innblikk i det maskuline og mannlige perspektivet og ikke minst bare lære og tenke over stort og smått. Mannen kan sannelig å uttrykke seg og bloggen hans var til inspirasjon for meg. Han blogget om livet, taoisme, saker sett fra en manns perspektiv, politikk, samfunn og hverdagslivet... Hva mer kan en ønske seg? Han utmerket seg her inne på blogg.no og ble raskt en favoritt hos meg. Blant alt det uinteressante og platte innholdet andre bloggere kommer med, har han og et par andre mye å komme med til glede for oss alle. Hvor ble det av han? Hva har skjedd? 

Kjøttfri tips: gryter.

Ukemeny: 22-28 august.

Vi i Norge har grunnmuren, mens kvinner i Midtøsten har ingenting å stille opp med.

Grunnen til at en hel del folk (også jeg) setter søkelys mot kvinner i midtøsten og deres livsvilkår og ikke er så forbanna opptatt av feminisme i vesten, er at disse kvinnene er fratatt det helt elementære: reell feminisme, ytringsfrihet, bestemmelsesrett og autonomi over egen kropp og eget liv, basale menneskerettigheter, religionsfrihet, religionskritikk, retten til å gifte seg med dem de vil, fravær av æreskultur, fravær av krig og terror, et demokratisk styre, et rettsystem som er på deres side. Jeg føler meg pliktet til å gjøre så, for jeg har tross alt flere privilegier som de ikke har noe kjennskap til og likestillingen har kommet langt på vei her til lands sammenlignet med i Midtøsten.

Ja, nå sammenligner jeg lidelser. Både her i Norge og i Midtøsten, f.eks, begås det (mest trolig) daglige voldtekter, ser vi utdaterte holdninger mot kvinner og mer grums, men forskjellen er at vi her i vesten allerede har vunnet flere kamper. Det som står igjen å oppnå her i Norge, slik jeg ser det, er et rettsystem som er på kvinners sin side, omdefinering og lovendring av hva voldtekt faktisk er: https://amnesty.no/aksjon/voldtekt-sex-uten-samtykke, lik lønn for likt arbeid, et oppgjør med grumsete holdninger, voldtektskultur og sexisme.

Vi i Norge har grunnmuren, mens kvinner i Midtøsten har ingenting å stille opp med.

"Problemer" i den første verden.



 

Dette klassifiserer jeg som i-landsproblemer:

- Dårlig vær og vind. Vi skal være takknemlige for at vi får oppleve hele fire årstider her til lands. Hva hadde du sagt til å kun få oppleve tropiske sommer og bitende kald vinter? Og ingen mellomting? Og været er det uansett ingen som rår over, så det er fint lite å gjøre med tingenes tilstand. Det eneste som fungerer er å akseptere det fullt ut og gjøre det beste ut av det.

- Studenter som klager over lekser, skole og den slags. Bare for å gjøre det helt klart: Du kan velge å ikke gå på videregående eller å ta høyere utdanning, så om du virkelig er så jævla lei hele utdanningssystemet og å sitte på rumpa, så står du fritt til å droppe ut av skolen. Langt fra alle har rett til utdanning her i verden, og derfor er vi priviligerte og skal være takknemlige for at vi i det minste har et valg. Og dersom du ikke er fornøyd med hvordan den norske skole fungerer, så kan du alltids studere i utlandet, ta et friår, jobbe eller komme med innspill til hvordan skolehverdagen kan bli bedre. Du har ytringsfrihet og valgfrihet, og skal være glad for det.

- Psykiske lidelser og mentale problemer. Jeg tørr å påstå at disse fenomenene jevnt over eksisterer i vesten og at du ikke ser mye til det i f.eks Midtøsten eller Afrika. I så fall har det gjerne andre og mer komplekse årsaker enn her til lands. F.eks traumer, fattigdom, korrupsjon, tyranni med mer til. Hvorfor det, spør du? Jo, fordi vi vet å tenke oss syke, vi har mye fritid som vi ikke klarer å fylle med noe konstruktivt, det foregår overdiagnostisering innen helsesektoren, livet vårt fylles med stress, vi stiller for høye krav til oss selv, diverse miljøpåvirkninger (tap, traume, mobbing m.m), at vi er lite hardhudet av oss og ikke minst at vi stort sett innehar et stort ego etterfulgt av lite selvinnsikt. Ikke mange av oss vet hva det vil si å leve under fattigdomsgrensa, gå sulten hver eneste dag, leve midt i en krigssone, oppleve dagligdagse terrorangrep med mer til. Vi bør oppgradere takknemligheten før det er for sent og faktisk tillegge oss et bredt perspektiv på livet. Det er noe vi alle bør strebe etter.

- Å få servert kald mat. Det er ikke verdens undergang, da store deler av verden ikke får spise seg mette grunnet ulike årsaker. F.eks skjevfordeling av ressursene her på jorden, krig, korrupsjon, fattigdom med mer. Det finnes mat som er like god kald som varm: pizza, ostesmørbrød, salat...

- For mange valg. Dette kan gjøre en sprø, men sett alt i betraktning er det både positive og negative sider ved det hele. En klar fordel er at du har flere muligheter å velge mellom. Dermed kan livet fylles med variasjon og ulike opplevelser og erfaringer. Du kan si at du har flere sjanser, at du kan ombestemme deg og at du er heldig som har det slik. Over til det negative: Det kan føles ekstra belastende dersom du skal ta helt avgjørende valg som f.eks utdanningsløp, livssyn/religion, borgerlig eller kirkelig konfirmasjon, å få barn eller ta abort, å studere i Norge eller i utlandet, valg av partner med mer til. I det daglige kan det også føles overveldende. Noen eksempler: 1. Hva skal jeg ha til middag? Det er jo så vanvittig mange fristende oppskrifter der ute... 2. Hvilken bil bør jeg kjøpe? og 3. Hva har jeg mest lyst til? Arrangere en spillkveld for nære og kjente? Gå ut på byen? Ta en tur til Spania? Dra på hytta og ta det med ro? Til syvende og sist koker det ned til prioriteringer, lyst, vilje og å følge egne verdier. Helt til sist: Du kan si at det er både en velsignelse og en forbannelse.

- Det er noe vi i vesten påpeker til stadighet og er ukomfortable med: kjedsomhet. Hva kommer det av, tro? Jeg har en teori om at det først og fremst skyldes altfor mye fritid, passivitet, dårlig planlegging, manglende kreativitet, ansvarsfraskrivelse og fraværende prioriteringer. Nå til dags er det så lett å falle inn i et mønster hvor dagene utelukkende brukes til å se tv, chatte med folk på internettet, spille Pokemon Go!, bruke mobilen til stadighet... Hvor ble det av kommunikasjonen mellom oss mennesker? Pleier du å se folk inn i øynene når du først prater til de? Hvorfor må det skje noe 24/7, for at vi ikke skal bli slukt av kjedsomhet? Hvorfor legges det mer verdi i øyeblikkelig nytelse enn langsiktige mål? Går det ikke an å leve her og nå? Har du ledig tid til overs, så må du da klare å ta selvstendige valg og legge prioriteringer for dagen. Husk: du innehar iboende kreativitet, og den får en sjanse til å komme frem om du fjerner all ytre stimuli, for da tvinges den til å jobbe for deg fremfor å prosessere alskens inntrykk i hytt og pine.

- Å faktisk kunne velge mellom vann fra springen og smaksatt vann på flaske. Det er absolutt ikke alle forunt.

- Flere av oss, eller skal jeg si flesteparten?, har det tilsynelatende for lett i dagens samfunn. Mye takket være industriell matproduksjon, teknologiske fremskritt, industrialisering, Norges oljerikdom, stabil økonomi, materiell velstand og overflod, velferdsstaten, fravær av krig, demokrati, mye fritid å ta av... Det er mye jeg kunne nevnt og sagt om emnet. 

 

Ukemeny: 15-21 august.

Tie me up to set me free



 

Hva får en ut av å være kinky anlagt? Hva er det som gjør det så interessant og givende?

 

Min liste vil nok se slik ut:
- Smerte
- Bli dominert over
- Tøye grensene mine seksuelt sett
- Lære mer om hva som bor i meg
- Være underdanig og liten
- Bondage
- Overlate kontrollen til en annen part
- Uventede innspill
- Disiplinering
- Motta straff dersom jeg ikke adlyder ordrene til Dom/Miss
- Utforske den kinky verden
- Oppleve intensitet - både fysisk og psykisk
- For endorfinrusen og subspace sin del
- Bli kjent med de ulike rollene: sub, dom og switch

Er mange aspekter som en kan like hva angår BDSM :)

Inspirasjon til kjøttfri mandag: Herlige supper.



Jeg tror majoriteten innen blogg.no kjenner til konseptet "kjøttfri mandag" og har mer eller mindre innsikt i hvordan produksjonsdyrene blir behandlet og hvordan de lever. Det er ikke mye verdighet eller livskvalitet innen industriell matproduksjon. Det er heller ikke til å unngå at det meste av animalske produkter der ute ikke kan sies å være bærekraftig eller kortreist. Det hele beror på at dyrene blir feilforet med enorme mengder soya, avskoging av Amazonas, tap av og sløsing med matressurser, nedgang i biologisk mangfold, miljøødeleggelser, farlige arbeidsforhold, urbefolkninger som får rasert hjemmene deres... Det er tross alt livsgrunnlaget vårt, dyrenes ve og vel og fremtidig matproduksjon som står på spill. Det angår oss alle. 

Fremover vil jeg inspirere deg til å sette av tid til kjøttfri mandag, ta handling og by på kulinariske opplevelser. Er du villig til å tenke over forholdene som produksjonsdyrene lever under, ditt eget forbruk av animalske produkter og fotavtrykket som du legger igjen etter deg? Bryr du deg om å leve miljøvennlig? Er du allerede rutinert hva angår en grønn livsstil? Hva tenker du om det? 

Med tida vil jeg ta for meg burgere, gryter, pastaretter, thailandske og indiske vegetarretter, mettende salater, grøt, taco, pizza, frokostforslag med mer til.

Velg og vrak. Vær så god.

1. http://mewkid.net/oppskrift-pa-smakfull-veggissuppe-med-kikerter/

2. http://mewkid.net/linsesuppe-med-karri/

3. http://www.veganmisjonen.com/2010/12/suppe-kikerter-kokosmelk.html

4. http://veg-veg.no/mat/middag/bulgarsk_linsesuppe

5. http://mewkid.net/oppskrift-pa-vegansk-spinat-og-linsesuppe/

6. http://mewkid.net/vintersuppe-med-creme-fraiche-og-tomat/

7. http://www.veganeren.com/2014/03/fyldig-tacosuppe-med-masse-godt-tilbehr.html

8. http://greenbonanza.com/2014/08/10/italiensk-gronnsakssuppe-med-pasta-og-smorbonner/

9. http://www.veganmisjonen.com/2014/06/oppskrift-rask-nudelsuppe-bnner.html

10. http://mewkid.net/thai-vegetarisk-suppe/

 

 

Våkn opp!



 

Alt står om å overleve.

Jeg kunne ha svart at mennesker flest ivrer etter å fylle livet med spenning, men jeg tror at det ligger mer til grunn for hvorfor vi liker og fascineres av såkalte overlevelsesshow. Et kroneksempel: I shouldn't be alive. Hvis du spør meg liker vi å se på slike show fordi det vekker nysgjerrigheten i oss og ikke minst den iboende viljen vår til å overleve. Det er fascinerende å se hva slags mentalitet, styrker og løsninger som bor i folk som deg og meg. Å se andre under ekstremt press, frykt og lidelse vekker oss rent følelsesmessig, hva? Hva folk kan finne på å gjøre under ekstreme situasjoner er intet annet enn interessant. Det er mange utløp: kannibalisme, flykte, kjempe, dø, ofre livet for andres del, hjelpe de rundt en, samarbeide med andre for å overleve, gjøre fatale feil, gi opp, holde ut ekstrem smerte og lidelse... Dessuten kan du underveis i programmet lære hva det er viktig å tenke over og gjøre dersom du selv skulle komme utfor en lignende situasjon. Det er bra å være informert, for det kan være at du en gang vil trenge det. Og du får virkelig se at instinktet om å overleve blir utfordret så til de grader, og da gjelder det å inneha en sterk psyke og ikke minst vilje til å komme seg levende fra det hele.

 

Ukemeny: 9-14 august

Kjenn dine privilegier



Dette er privilegiene mine: Jeg kan stemme, jeg er hvit, jeg lever i et land uten krig, jeg har ytringsfrihet, jeg eier menneskerettigheter, jeg blir ikke utsatt for vold og diskriminering på daglig basis, jeg blir ikke straffet eller drept pga. æreskultur, jeg har råderett over egen kropp, jeg er av middelklasse, jeg kan ta abort, jeg kan jobbe, jeg har rett til utdanning... Ja, det er mye jeg skal være takknemlig for.

Diskriminering kan skje som følger av dette: jeg er kvinne, jeg har en funksjonsnedsettelse, jeg er skeiv. Det er ikke mye å frykte eller gnåle om.
 

Kjenner du til dine egne privilegier? Har du noensinne opplevd hets, diskriminering, krig, vold og/eller trakassering? 

Om demokrati

?A democracy is nothing more than mob rule, where fifty-one percent of the people may take away the rights of the other forty-nine.? 
- Thomas Jefferson

?Democracy substitutes election by the incompetent many for appointment by the corrupt few.?
- George Bernard Shaw

?People often say that, in a democracy, decisions are made by a majority of the people. Of course, that is not true. Decisions are made by a majority of those who make themselves heard and who vote - a very different thing.?
- Walter H. Judd

OM DØDEN av Georg Johannesen

Walt Whitman skrev at demokratiet ville gå under hvis ikke poetene ga det store dikt om døden: Det var riktig sagt i 1880, og nå, i 1977, virker det aldeles innlysende. For det er trusselen fra døden som hindrer mennesket i å leve opp til sine muligheter. Den griper til surrogatene i stedet - går til hvile under den store kommersielle hetebølgen - tre grader verre for hver dag som går. Døden gjør mennesket ute av stand til å bli virkelige, og uten virkelige mennesker kveles demokratiet. Vi står igjen med den usle skinnfilla som kalles Velferdssamfunnet - Gud vet hvor mange den koster liv og helse hvert år - og vi finner oss i å stå igjen med den!

Det er kulturens oppgave å lære mennesket å omgås døden og dermed seg selv: for døden har part i oss alle, vi dør litt for hver bevegelse vi gjør, hver tanke vi kaller frem. Vi må dø for å kunne eksistere! Hvor mye energi, hvor mye tid går ikke med til å bekjempe alle tegn på at døden faktisk eksisterer, på at den i full skikkelse nærmer seg hvert minutt? Holde alt på avstand så lenge som mulig, med sex og piller og kremer og flasker og televisjonsprogrammer. Men det er jo bare sjelen som på sin lange reise sliter ut nok en koffert! En burde være stolt over å ha vært så langt, i kontakt med så mange, så mye at det begynner å vises i ansiktet, at det faktisk snart er nok for denne gang. Fullbyrdelse skulle ligge i et dødsøyeblikk, forløsning -

Disse rynkene! En skulle tro det dreide seg om merker på Svartedauden. Men nei, det er ett av to: verdighet eller syk oppløsning. Mer og mer det siste. For det store råtne kompani har vært her, sendt fra Helvete. Freud og Lawrence svingte fanene. De tok fra oss så mye! Men skal ikke mennesket leve ut sine drifter, fullt og helt? Skal det ikke slippe underbevisstheten løs, med alt den inneholder? Blir det ikke fritt da? Nei! Underbevisstheten skal nettopp ikke slippes løs, da stiger allverdens uhyggelige gestalter opp og tar makten. Og de må ikke få noen makt, de må kontrolleres, voktes over, arbeides med til de blir borte av seg selv fordi det ikke er plass for dem lenger - alt rom opptatt av andre, verdige ting! Underbevisstheten drar oss rett i nazismen: bare følelser, lidenskaper - drar oss ut i en verden der egoismen rår alene, der alt og alle blir objekter for våre innfall og lyster i et gitt øyeblikk.

Det avkristnede mennesket ble verken fritt eller lykkelig. Tvert imot. Det gikk til bunns i ulykke, i hjemløshet. Mennesket blir ikke fritt uten at det har et øye rettet mot høydene, mot verden det kom fra og snart skal tilbake til. Eller hva, seksualprofeter? Kan noen forestille seg lady Chatterley på gamlehjemmet, kroket av gikt, og elskeren, like skrøpelig, impotent. Hva har de å si hverandre? Hvordan får de dagene til å gå? Men det er et faktum: en ny tro har vunnet feste i verden. Troen på det ene liv og det store mørke! Og mennesket oppfører seg som en måtte vente det under en slik trussel: prøver å få med seg mest mulig av jorden. Dermed mister - selvsagt - opplevelsene dybde, de av dem som hadde noen. Knust og knekket under trykket av de andre, de meningsløse, kaotiske opplevelsene, som opptar mer og mer av menneskets liv. I dødelighetsillusjonens epoke kan en selge mennesket så og si alt. I månedlige avdrag betaler det sin egen undergang og vet ikke lenger hvorfor det allikevel bryter en klage frem: Hva er det som er galt? Vi har det da godt? Vi har da alt vi trenger?

Viktig

Viktig: at fiolinen er stemt
at G-dur-konserten overdøver
to maktblokker
Viktig: at sangkoret
ser forskjell på gass og luft
Viktig: å bygge vinden om til et orgel

Viktig: å bygge skrivemaskinen
om til maskingevær
som skifter til rødt fargebånd
mens ørnene stivner til rutefly
Viktig: at pennen er spiss
og stikker øyenhull i masken

Viktig: å spre, men ikke tro
selvmorderens løpeseddel
en hvit lapp som samtidig er
dikt, tegning og konsertprogram
Viktig: å sitte på konsert
under eksplosjonen

Viktig: at lerretet er spent
når statuen Matterhorn
signeres av Sveits' nasjonalbank
Viktig: å male sjø med vann
Viktig: å ha vist
bildet sitt til en blind


Copyright: Georg Johannesen

02.07.2016

?The way we see the world shapes the way we treat it. If a mountain is a deity, not a pile of ore; if a river is one of the veins of the land, not potential irrigation water; if a forest is a sacred grove, not timber; if other species are biological kin, not resources; or if the planet is our mother, not an opportunity - then we will treat each other with greater respect. Thus is the challenge, to look at the world from a different perspective.?

- David Suzuki 

Non scholae sed vitae discimus



 

Jeg går for tiden ikke skole, men jobber for kommunen. Kan likevel gjennomføre denne utfordringa her. Nå tar jeg utgangspunkt i interesseområdene mine og hva jeg selv synes jeg bør lære og sette meg inn i. Dessuten har jeg også tatt med ulike fag som jeg selv kunne tenke meg å studere - enten via skole eller på egen hånd. Listen min er lang, men jeg har forkortet den, så er du klar over det. Valgmulighetene er mange og det er nok ikke bare-bare å tenke seg frem til den ultimate skolehverdagen og den ideelle timeplanen... 

Samfunn og politikk - både lokalt og internasjonalt: En innføring i statsvitenskap hadde vært på sin plass og å gå i dybden av valgfrie emner som politikken kan skilte med. For eksempel er jeg nysgjerrig på temaer som våpenindustrien, hvordan det er å leve i Nord-Korea og problemene som finnes der, skogvern, hvor mange penger som går til veldedige formål og om midlene kommer frem, Israel/Palestina-konflikten, retorikk...

Filosofi: Først og fremst vil jeg lære ytterligere om moralfilosofi og kjente filosofer. Jeg skal reflektere rundt og ta stilling til etiske dilemma og ha noe å bryne meg på. Emner som er av interesse inkluderer forbrytelse og straff, samvittighet, virkelighet, logikk og argumentasjon, kausalitet og determinisme, ulike paradokser, sannhet, fri vilje, pragmatisme, kreativ tenkning...

Kreativ skriving: Jeg simpelthen liker å skrive og har mer enn en gang fått høre at jeg vet å uttrykke meg skriftlig. Det hadde vært kjekt å tilbringe tid med andre som interesserer seg for skriving og litteratur. Dessuten vil jeg bli utfordret intellektuelt sett, være kreativ og få respons for det arbeidet jeg legger ned. Konstruktiv kritikk er alfa omega. 

Kurs i emosjonell intelligens og sosialisering: Jeg har Asperger syndrom hvilket er en autismespekterdiagnose. Jeg har papirer på det og ble diagnostisert da jeg var rundt 10-11 år gammel. Disse to emnene er noe jeg ikke mestrer i altfor stor grad, men jeg har da tatt til meg kunnskap via fagbøker, teori og egne erfaringer. Dette er noe som vil komme meg til gode og hjelpe meg å vokse som menneske.

Arkeologi: Jeg tenker at det må være et interessant fag både praktisk og teoretisk sett. Derfor kunne jeg tenke meg å starte forfra, lære om fredede plasser, arkeologiske og sjeldne funn, spennende oppdrag/jobber og vektlegge det praktiske. 

Miljøstudier: Dette studiet må inneholde basiselementer som læren om dypøkologi, ressursbasert økonomi, selvberging, spiselige vekster, botanikk, zoologi, grønn teknologi... Jeg skulle ha lært så mye!

Kulturstudier: Rettet mot urbefolkninger, samisk kultur og østlig kultur.

Selvforsvarskurs: Fordi det er så visst ikke feil å kunne forsvare seg selv mot farer som finnes der ute.

Marinbiologi: Jeg er interessert i livet i havet og kunne tenke meg å lære mer om artsmangfoldet i havet, haier, dyrenes atferd og behov, forvaltning og studier av utsatte og utrydningstruede arter.

 

Spørsmål: Hvilke(t) svar kan du gi meg? Hva slags studier og fag hadde vært optimalt for deg og livet du lever? 

 

 

 

Miljøsaken: konkrete resultater.

 

Spørsmål: Hva gjør du for å leve miljøvennlig og støtter du opp om noen miljøorganisasjoner? 


 

This is what the truth feels like



Det begynner å bli en stund siden Gwen Stefani ga ut albumet her, men jeg har hørt mye på det og er klar til å gi dommen min. Siden ungdomsskolen har jeg syntes at Gwen var kul og eide stil. Musikken hennes var også fengende. "This is what the truth feels like" har både styrker og svakheter. En fin ting er at Gwen våger å være sårbar og personlig. Hun blander alvor med lek. Nyansene finnes. Det liker jeg. Hun lager også særs fengende låter og legger inn flere elementer, men noen ganger blir det i overkant arrogant og eksplisitt, f.eks låten Naughty. Kjærlighet og åpenhet er det blitt skrevet og synget om i alle år, så det er ikke originalt, men det er nå så. Hvis du spør meg er disse de svakeste låtene: Make me like you, Getting warmer, Loveable, Send me a picture, Naughty og Obsessed. Flere låter er ikke helt det store og forsvinner i mengden eller gir ikke noe varig inntrykk. Alt i alt er albumet midt på treet. Det har en sammenheng, for jevnt over handler låtene om kjærlighet, flørting, å bli uavhengig, brudd og så videre. Især låten Asking 4 it skiller seg ut fra de andre låtene siden Fetty Wap tilfører dybde og et friskt element. Jeg har aldri før hørt noe lignende, så det er utelukkende positivt!

Topp fem lista mi ser slik ut: Asking 4 it, Used to love you, Truth, Rare og Misery.

 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jomfrudom, samtykke og heteronormen







 

Les mer i arkivet » August 2017 » Mai 2017 » Januar 2017
hits